S
jøfartsfilm er stolt over å kunne tilby denne praktboken. Tusenvis av nordmenn dro til sjøs under gullalderen i norsk sjøfart. Mange kom tilbake med tatoveringer som markører for deres maritime tilhørighet. Sjøfolkene tatoverte seg av mange forskjellige grunner – noen motiver minnet om dem man var glad i, noen var souvenirer fra eksotiske steder, andre skulle beskytte mot sjøens farer, mens noen motiver kun var ment å være dekorative og gi den riktige sjømannsstilen. Kulturarv og tabuI etterkrigstiden hadde tatovering svært lav status i Norge. Tatovering ble assosiert med fyll, umoral og kriminalitet. Men for sjømenn var det å tatovere seg en naturlig del av selve yrkesidentiteten. Tatovering har vært en del av norsk kultur siden seilskutetiden, lenge før det ble alment akseptert og et motefenomen. Med denne utgivelsen ønsker vi å synliggjøre en viktig og interessant del av norsk kulturhistorie. Norsk sjøfart er allerede utførlig beskrevet, men tatoveringstradisjonen er lite omtalt og ikke tidligere dokumentert.
13 sjømenn forteller om sine tatoveringer og spennende opplevelser – om krigsseilas, skipbrudd og samhold, omkjærlighet og savn, barjenter og fyllefester.
Tatovøren Tor Ola Svennevighar skrevet om tatoveringens historie, og har dokumentert et stort antall sjømannstatoveringer. Det er gjengitt tatoveringsmotiver fra nær sagt hele verden, fra tatovører som de norskesjøfolkene var kunder hos. Tatovør Per Erik ‘Pero’ Dahlman har skrevet om hvordan sjømannstatoveringer lever videre i dag og har blitt en trend blant unge. Jon Michelet har skrevet et langt og personlig forord, der han forteller historien om hvorfor han aldri tatoverte seg.
Pris; kr. 398,- pluss porto
